Truer med å okkupere turistområder på Kanariøyene
Under store demonstrasjoner søndag mot tøylesløs masseturisme på Kanariøyene, truet arrangørene med at de kommer til å gå hardere til verks neste gang.
Demonstrantene leste opp et manifest der det blant annet dette ble sagt:
"En ny fase av kampen begynner" som blir mer "direkte og ubehagelig for de som ignorerer de folkelige protestene".
Okkupasjon av turistområder og boikott av offentlige arrangementer ble nevnt som eksempler.
Dermed kan turister som ferierer på Kanariøyene bli direkte rammet.
Titusener protesterte
Rundt 20 000 mennesker demonstrerte i sju byer på Kanariøyene og åtte byer på det spanske fastlandet og i Tyskland søndag 18. mai.
I Santa Cruz de Tenerife samlet demonstrasjonen cirka 9000 mennesker, i Las Palmas på Gran Canaria cirka 5500, og i Arrecife på Lanzarote også tusenvis, ifølge politiets anslag.
Mange møtte også opp på øyene Fuerteventura, La Gomera, La Palma og El Hierro.
I tillegg ble det demonstrert i Granada, Valencia, Barcelona, Madrid, Bilbao, Iruña og Galicia på det spanske fastlandet, samt i Berlin i Tyskland.
Demonstrasjon nummer tre
Plattformen og folkebevegelsen «Canarias tiene un Limite» («Kanariøene har en grense») arrangerte demonstrasjonene, slik de gjorde to ganger tidligere i fjor vår og høst.
På demonstrasjonene 20. april i fjor møtte så mange mennesker opp at det ga gjenlyd i pressen over hele verden.
Protestantene la denne gangen vekt på problemer som manglende tilgang til boliger, det lave lønnsnivået på Kanariøyene, behovet for bedre arbeidsvilkår, og rasering og overbelastning av natur.
De to stedene det kom mest folk, var Plaza Weyler i Santa Cruz de Tenerife og plassen foran Alfredo Kraus-auditoret ved de nordlige endene av Canteras-stranden i Las Palmas.
Demonstrantene marsjerte i gule trøyer langs strandpromenaden helt til den andre enden av den lange stranda i Las Palmas.
Dette er noen av slagordene som ble ropt:
"Det biologiske mangfoldet på Kanariøyene har også en grense".
"Økoskatt nå".
"Politikere, respekter Kanariøyene".
"Mindre sement og mer fundament".
"Hvor er pengene fra turismen?".
Mange turister, men mye fattigdom
Det er noe som ikke stemmer når en tredel av befolkningen på 2,2 millioner mennesker risikerer fattigdom og sosial utestengelse, samtidig som øygruppen besøkes av 18 millioner turister på ett år, uttaler Sergio Marrero, visepresident i interessegruppen Fundacion Telesforo Bravo Islas Canarias i en kunngjøring.
Kanariøyenes regjering må begynne å ta beslutninger for å rette på problemene, for det er den som har makt til å gjøre det, slår han fast.
Hevder folkets krav blir ignorert
Rubén Pérez, talsperson for interessegruppen Salavar La Tejita, uttaler til nyhetsbyrået Efe at de krever en stopp på storskala urbane utviklingsprosjekter som ødelegger svært sensitive steder, etter gruppens mening.
Pérez krever at innbyggernes rett til å leve i verdighet på Kanariøyene må settes foran turistenes rettigheter.
Etter et år med protester, har Kanariøyenes regjering og arbeidsgiverforeninger fortsatt å ignorere kravene knyttet til overturisme og naturområder, eller problemene forårsaket av ferieboliger, sier en talspersn for naturverngruppen Ben Magec-Ecologistas en Acción, Noelia Sánchez, til Efe.
I kommuner hvor det er en høy andel ferieboliger, som La Oliva på Fuerteventura, hvor rundt 40 prosent av den samlede boligmassen er ferieboliger, tvinges folk til å leve i campingvogner, bobiler, biler og konteinere, viser demonstrantene til.
De krever at det etableres en lov som begrenser ferieboliger.
De krever også offentlig forvaltning av vannressursene.
De viser til at det må finnes vann til befolkningen så lenge det finnes vann til badebassenger for turister og ti golfbaner.
Et annet krav er at ulovlige hoteller, blant annet et som ligger i Los Coralillos på Fuerteventura, må rives.
Sosial og økonomisk krise
I manifestet står det at demonstrantene er imot den «nåværende uholdbare økonomiske modellen, basert på ukontrollert masseturisme og dens konsekvenser, både territoriale og sosiale, som genererer spekulasjon, ulikhet og usikkerhet for ansatte, og gjør det vanskelig å få tilgang til bolig».
I tillegg blir det hevdet at institusjonene fortsetter å manipulere og støtte regressive regulativer som fordyper den sosiale og økonomiske krisen, slik som den nye tomteloven.
Bli privatsponsor du også! Canariajournalen har valgt å ha alt innhold utenfor betalingsmurer, og finansierer driften med annonser og privatsponsorer, uten abonnement eller pressestøtte. Det koster å drive kvalitetsjournalistikk, og du kan hjelpe oss til å bli enda bedre: Bli sponsor, Vipps eller Swish en valgfri slant med penger: Vipps: 95 74 94 69. Swish: 070 2314 263. På forhånd takk for din støtte!