Portforbud påvirker pengeboka
Corona-krisen: Over halvparten av Kanariøyenes befolkning sparte i gjennomsnitt 355 euro i måneden under portforbudet.
Ifølge en undersøkelse uført av BBVAs institutt for pensjon i samarbeid med Europa Press, heter det at 54 prosent av Kanariøyenes befolkning sparte penger under portforbudet, med et gjennomsnitt på 355 euro i måneden.
Dette var 3 prosent lavere enn på landsbasis. Gjennomsnittet for sparing på Kanariøyene var 3,2 prosent lavere enn det nasjonale gjennomsnittet på 367 euro.
Undersøkelsen ble utført mellom 27.mai og 13.juni, mens den gradvise gjenåpningen enda var i fase to. Det ble utført over 2000 intervjuer av spanske borgere over 18 år.
7 av ti sier denne krisen er verre
71 prosent av de spurte hevder at denne krisen er verre enn den store finanskrisen i 2008.
I Spania totalt sank antallet aktivt sparende til 48 prosent, og gjennomsnittet til 298 euro per måned, da den gradvise gjenåpningen begynte.
På landsbasis svarte 53 prosent av hovedforsørgerne at de bruker like mye penger etter gjenåpningen som før virusutbruddet, mens 30 prosent svarte at de bruker mindre. 18 prosent svarte at de bruker mer penger enn før utbruddet av covid-19 og portforbudet.
Yngre sparer mer
I undersøkelsen har man funnet at flest menn sparer, og at de sparer en større andel enn kvinner. 55 prosent av de sparende var menn, mens 44 prosent var kvinner. Gjennomsnittet for sparing hos menn ligger på 320 euro mens det ligger på 272 for kvinner.
Selv om det månedlige gjennomsnittet er lavere hos de under 35 år med 254 euro, er de yngre allikevel i stand til å spare i større andel enn andre aldersgrupper. Gjennomsnittet for alle intervjuobjektene ligger på 299 euro.
Blant intervjuobjektene har 38 prosent menn og 27 prosent av kvinnene pensjonssparing. I aldersgruppen 50 til 64 år har over halvparten av mennene begynt med pensjonssparing, mens av kvinnene er det kun 38 prosent.
To tredjedeler av intervjuobjektene svarer at pandemien vil påvirke deres fremtidige adferd. For de aller fleste gjelder det i hovedsak sosiale forhold, fritid, hygiene, sparing og investering.
12 prosent av hovedforsørgere svarer at de har hatt problemer med å betale månedlige utgifter med nåværende inntekt, spesielt de som er yngre enn 35 år. 8 prosent ble nødt til å hente ut av oppsparte midler for å klare seg gjennom krisen, en av fire blant disse svarte at de måtte bruke av sparepenger tiltenkt pensjon.
En av fem intervjuobjekter svarer at de gav økonomisk støtte til familie og venner under krisen. 60 prosent av hjelpen varierte mellom 100 og 600 euro, mens 23 prosent oversteg 600 euro. Største andelen av de som gav støtte var over 50 år.
Fortsatt mange på hjemmekontor
Av de spurte var det 52 prosent som jobbet før krisen, mens det nå er 42 prosent. 9 prosent var arbeidsledige før krisen mens det nå er 13 prosent. 6 prosent av de spurte ble permittert under krisen, mens ingen av de spurte var permittert i forkant av covid-19. 25 prosent av de som fortsatt jobber har hjemmekontor, men dette er mest yngre personer og kvinner.
45 prosent av de selvstendige næringsdrivende stengte bedriftene midlertidig, mens 6 prosent stengte permanent. 73 prosent svarer at de har tatt opp igjen aktiviteten, mens 20 prosent venter på å kunne starte opp igjen.