Sydenlegens helsetips for høyt stoffskifte

Damenes 4x5 kilometer stafett gav oss både hjertebank, nervøsitet, skjelvinger, svette og stirrende øyne, ikke minst under Marits avsluttende 200 meter mot Sveriges Stina Nilson. I så fall fikk du kjenne på flere symptomer ved høyt stoffskifte.

Svette og stirrende øyne er vanlige symptomer både ved høyt stoffskifte og under innspurten i OL-stafetter på ski. Foto: Pixabay

Av: DR. Kjell Vaage redaksjonen@canariajournalen.no

Høyt stoffskifte betyr at alle prosesser i kroppen går raskere enn normalt.

Det fører til symptomer som nervøsitet, hjertebank, skjelvinger, varmefølelse med økt tendens til å svette, vekttap med økt appetitt, hyppigere avføring og vannlating, irritabilitet og søvnvansker.

Overstimulert skjoldbruskkjertel

Høyt stoffskifte betyr at man har unormalt høye verdier av thyroideahormoner i blodet.

Det kommer av at skjoldbruskkjertelen er overstimulert, og den vanligste grunnen til dette er Graves sykdom, en tilstand der kroppen danner antistoffer som ligner tyreotropin.

Tyreotropin er det hormonet som vanligvis gir signal til skjoldbruskkjertelen om at den skal produsere mer thyroideahormoner.

Grunnen til at kroppen hos noen produserer antistoffer mot skjoldbruskkjertelen er ikke kjent, og denne prosessen kalles for autoimmunitet.

Andre faktorer som kan stimulere skjoldbruskkjertelen til å produsere mer hormoner, er økt tilførsel av jod, ulike typer betennelse av skjoldbruskkjertelen, graviditet og visse medikamenter.

Man kan også ha overaktive knuter i kjertelen som har en overproduksjon av hormoner. Sjeldent så kan tyreotropinproduserende svulster føre til unormalt høy produksjon av thyroideahormoner.

Thyroideahormonene som er involvert i stoffskiftet, er tyroksin og trijodtyronin. Høye verdier av disse vil registreres i hypofysen, som da vil skille ut mindre thyreotropin for å bremse produksjonen av tyroksin og trijodtyronin i skjoldbruskkjertelen.

Høyt stoffskifte sees oftere hos kvinner og med økende alder. 

Symptomer på høyt stoffskifte

Symptomer på høyt stoffskifte er relatert til at alle prosesser i kroppen går raskere.

Nervøsitet, hjertebank, skjelvinger, varmefølelse med økt tendens til å svette, vekttap med økt appetitt, hyppigere avføring og vannlating, irritabilitet og søvnvansker er alle typiske symptomer på høyt stoffskifte.

Skjoldbruskkjertelen er ofte forstørret, men trenger ikke å være det. Hos kvinner kan man ofte se menstruasjonsforstyrrelser, og hos menn impotens.

Ved Graves sees ofte utstående øyne, og området rundt ser hovent ut. Øynene kan være irritable og sensitive for lys, og dobbeltsyn og smerter kan være tilleggsymptomer. 

Dersom betennelse i skjoldbruskkjertelen er årsaken til økt hormonproduksjon, vil man i tillegg til vanlige symptomer merke at kjertelen er øm å ta på, og det kan gi svelgevansker.

Man kan i tillegg ha feber og føle seg slapp. Tyreotoksisk krise er en sjelden situasjon som trenger øyeblikkelig hjelp. Man vil da få kraftig sykdomsfølelse, med svært rask hjerterytme, forvirring, diare og brekninger. 

Behandling og forebygging

Høyt stoffskifte kan behandles med medisiner, radiojodbehandling eller kirurgi. Valg av behandling avhenger av flere faktorer, blant annet årsaken til høyt stoffskifte og personens alder.

Medisiner som hemmer produksjonen av thyroideahormoner vil som regel være førstevalget hos både barn og voksne med Graves sykdom, og tioamider er vanligste medisingruppe brukt.

Behandlingen må følges med regelmessige blodprøver for å unngå at hormonproduksjonen blir for lav og går over til lavt stoffskifte. Ved Graves sykdom der utstående øyne er et problem, kan glukokortikoider gis i tillegg.

Dersom hjertebank er et plagsomt symptom kan betablokkere (sakner hjerterytmen) gis for å lindre dette.

Behandling med radioaktivt jod er en effektiv og sikker behandling av høyt stoffskifte. Radiaktivt jod vil samles i kjertelen og ødelegge den.

Det vil hos de fleste gi såpass lavt stoffskifte etter behandling at tilskudd av thyroideahormoner er nødvendig. Radiojodbehandling kan ikke gis til gravide, de med stor skjoldbruskkjertel eller svært aktiv Graves sykdom.

Radioaktivt jod benyttes helst hos kvinner over overgangsalderen og menn over førti år der medisiner ikke har hatt tilstrekkelig effekt. 

Kirurgisk behandling brukes helst ved yngre pasienter med stor kjertel som presser på luftrøret, de med knuter som overproduserer hormoner, eller hos dem med dårlig effekt av medisiner.

Man fjerner da deler eller hele kjertelen, og 90 prosent blir permanent friske ved denne type behandling, men de fleste vil få behandlingskrevende lavt stoffskifte. 

Undersøkelse og diagnostikk

Høyt stoffskifte mistenkes ut fra symptomer, og bekreftes ved blodprøver. Blodprøver som viser lav tyreotropin og høye verdier av tyroksin og trijodtyronin bekrefter diagnosen.

På blodprøver sjekker man også for antistoffer for å avgjøre om immunforsvaret er årsaken til økt produksjon av thyroideahormoner. For ytterligere undersøkelse kan ultralyd av skjoldbruskkjertelen brukes.

Dersom man ikke finner antistoffer i blodet, og årsaken til høyt stoffskifte er uklar, utføres scintografi av skjoldbruskkjertelen.

Det er en undersøkelse der man først gir radioaktivt stoff intravenøst (rett inn i blodet), for å så ta et bilde av skjoldbruskkjertelen. Høyt opptak av stoffet enkelte steder i kjertelen kan si noe om man har overaktive knuter som har stor hormonproduksjon.

De knutene vil da "lyse opp" på bildet.

Årsak til høyt stoffskifte

Høyt stoffskifte kan ha flere årsaker, men den vanligste er Graves sykdom der kroppens immunforsvar produserer antistoffer som stimulerer til overproduksjon av thyroideahormoner.

Graves sykdom diagnostiseres hos 70-80 prosent av yngre personer med høyt stoffskifte. Ofte har disse familiemedlemmer med Graves sykdom.

 Graves sykdom er en autoimmun sykdom, og personer med andre autoimmune sykdommer vil ha økt risiko for å utvikle Graves sykdom i tillegg.

Ulike typer betennelse i skjoldbruskkjertelen kan gi høyt stoffskifte, og det kalles for tyreoiditt. Man vil da som oftest ha en periode med høyt stoffskifte, så lavt stoffskifte, før verdiene normaliserer seg.

Behandling er hos mange ikke nødvendig, men kan gis dersom symptomene er plagsomme. Betennelsen kan være forårsaket av virus (subakutt tyreoiditt), eller kan komme noen uker etter fødsel (postpartum tyreoiditt).

En annen type er Hashimotos tyreoiditt, som gir forstørret kjertel og høyt stoffskifte tidlig i sykdommen.

For høy eller for lav tilførsel av jod kan gi økt produksjon, avhengig av kjertelens respons. I Norge er ikke dårlig jodtilførsel et problem.

Medikamenter som inneholder jod, eller økt tilførsel av jod gjennom kosten eller kosttilskudd, kan også overstimulere hormonproduksjonen. Hos eldre kan overaktive knuter (toksisk knutestruma eller enkeltknute toksisk struma) gi overproduksjon. 

Høyt stoffskifte under graviditet kommer av at hormoner som opprettholder graviditeten ligner tyreotropin, og kan stimulere skjoldbruskkjertelen. 

Prognose

Prognosen ved høyt stoffskifte varierer, men er vanligvis god dersom man behandles riktig. Høyt stoffskifte forårsaket av en betennelse vil som regel normaliseres igjen.

De som behandles med radioaktivt jod eller kirurgi risikerer å utvikle lavt stoffskifte etter endt behandling. Det krever livslang tilførsel av thyroideahormoner i tablettform.

Ubehandlet eller dårlig behandlet høyt stoffskifte kan gi uheldig effekt på hjertet og skjelettet, og kan gi økt risiko for hjerteinfarkt, hjertesvikt og osteoporose. 

Fakta om høyt stoffskifte

  • Høyt stoffskifte betyr at alle prosesser i kroppen går raskere enn normalt.
  • Det fører til symptomer som nervøsitet, hjertebank, skjelvinger, varmefølelse med økt tendens til å svette, vekttap med økt appetitt, hyppigere avføring og vannlating, irritabilitet og søvnvansker.
  • Høyt stoffskifte skyldes unormalt høy produksjon tyroksin og trijodtyronin i skjoldbruskkjertelen.
  • Dette er to hormoner som regulerer hurtigheten på alle prosesser i kroppen. Den vanligste årsaken til høyt stoffskifte er Graves sykdom.

Lenker

Helsestasjoner på Gran Canaria

Artikkelforfatteren
Dr. Kjell Vaage har i en årrekke drevet legekontor i Patalavaca-Arguineguin på Gran Canaria. Foto: Hugo Ryvik

Tags