Sydenlegens helsetips for halsbrann

Det er dessverre slik at "det gode liv" med noble viner og gourmetmat ikke nødvendigvis spiller på lag med mage og tarmsystemet vårt. 

Halsbrann gir brennende ubehag og kan gi tørrhoste, sur smak i munnen eller dårlig ånde. Foto: Pixabay

Av: Dr. Kjell Vaage redaksjonen@canariajournalen.no

Nei, dessverre, for all denne herlige fråtsing og nytelse gir dessverre mening til at etter den søte kløe kommer den sure svie, eller rettere sagt halsbrann.

I de neste ukene har sydenlegen ønske om å fokusere noen av bivirkningene ved "det gode liv".

Denne uken tar vi for oss halsbrann, som forbannes av mange vinelskere, og neste uke er det kongenes sykdom, som passer utmerket ettersom vi mer eller mindre lever som konger.

Her på øyen er jo kaptein Vom på ingen måte et ukjent syn, så derfor blir neste ukes helsetips om Podagra – urinsyregikt.  

Halsbrann gir en brennende følelse

Halsbrann kommer av at syre fra magesekken kommer opp i spiserøret grunnet svakhet i lukkemuskelen øverst i magesekken.

Halsbrann kjennetegnes ved en ubehagelig brennende følelse som ofte starter i brystet og beveger seg opp mot halsen. Mange opplever samtidig en sur smak i munnen, dårlig ånde eller tørrhoste.

Tilstanden kalles gjerne spiserørsrefluks som har sitt opphav fra diagnosen som på fagspråket kalles gastroøsofagal refluks sykdom (GØRS).

Opphav til halsbrann

Halsbrann har sitt opphav i syren som finnes i magesekken. Syren gjør at vi kan fordøye maten vi spiser.

Øverst i magesekken er det en ring av muskler som skal holde denne syren på plass i magen. Ved svakheter i denne muskelen kommer syre opp i spiserøret fra magesekken, og man opplever halsbrann.   

Cirka fem til ti prosent av befolkningen opplever halsbrann og daglige symptomer. En tredjedel av den voksne befolkningen har opplevd halsbrann av og til.

Man antar at spiserørsrefluks sykdom/GØRS ofte kan være genetiske betinget. Men også andre faktorer øke risikoen for halsbrann, som overvekt, høyt alkoholinntak, kaffe, fet og krydret mat, medisiner og bakteriene helicobacter pylori, som også er den utløsende årsak ved magesår. 

Gravide er spesielt utsatt for refluksplager.

Symptomer på halsbrann

Det vanligste symptomet på halsbranner sviende følelse i brystet og opp mot halsen, samt en sur smak i munnen og dårlig ånde.

Når man har halsbrann, opplever man ofte en ubehagelig, sviende følelse som starter i brystet og brer seg opp mot halsen. Halsbrann kommer ofte sammen med sure oppstøt, dårlig ånde eller tørrhoste.

Man får gjerne halsbrann 30 til 60 minutter etter et måltid, eller hvis man legger seg ned. Mange opplever også forverring av plager ved fremoverbøyning og tunge løft.

Noen vil i tillegg oppleve svelgvansker, heshet, sår hals eller kronisk hoste. 

Behandling og forebygging av halsbrann

Behandling av halsbrann avhenger av alvorlighetsgrad. Medikamentbehandling gir effektiv lindring. Derfor er kirurgisk behandling sjelden nødvendig.

Behandling av halsbrann avhenger av alvorlighetsgraden. Dersom man opplever halsbrann bare av og til, kan syrenøytraliserende midler være god nok behandling.

Disse midlene reduserer irritasjon fra magesyren, og noen av dem danner en barriere som hindrer at syren kommer opp i spiserøret og lindrer eller fjerner dermed halsbrannen. 

Et enkelt og effektivt tiltak som alle med slike plager bør utføre er å bygge opp sengen 15-20 cm ved hodeenden. Det reduserer tendensen til halsbrann.

Dersom man hyppig, nærmest daglig, har halsbrann, så er medikamentbehandling med såkalte protonpumpehemmere ofte svært effektive. De legemidlene reduserer syremengden i magesekken, lindrer og fjerner halsbrann. 

Faren for syreskade og betennelse på spiserøret reduseres betydelig ved denne behandling. Andre legemidler som også reduserer syremengden i magesekken er H2-blokker.

De fleste pasienter trenger langtidsbehandling, da spiserørsrefluks/GØRS er en kronisk tilstand.

Halsbrann forekommer ofte for gravide

Halsbrann er en hyppig plage også hos gravide. De bør, som alle andre med halsbrann, unngå store, sene og fettrike måltider, redusere den fysisk aktiviteten etter måltidet og heve hodeenden av sengen.

Selv om vi alltid foreslår de gode livsstilrådene først, så er det antakeligvis trygt å bruke H2-blokkere og protonpumpehemmer helt i slutten av graviditeten.

Hev sengen i hodeenden

Livsstilsendringer har vist seg å ha god effekt for å redusere plagene ved halsbrann. Rådet jeg gir til alle mine pasienter er å heve hodeenden i sengen 30 cm.

Det nytter ikke å gjøre det med puter, sengen må bygges opp og kan derved redusere den nattlige refluks.

For personer med overvekt har vektreduksjon vist god effekt. Det er også et generelt råd å unngå stramme klær.

Mat og drikke

Når det gjelder mat og drikke så bør man unngå kaffe, sterk og fet mat, peppermynte, sjokolade, alkohol, sitrusfrukter, sure bær og brus.

Røykestopp er som alltid nødvendig for å få god lindring.

Dersom man ikke har effekt av medisiner og livsstilsendringer, kan kirurgi være et alternativ, men dette gjelder en mindre gruppe pasienter.

Undersøkelse og diagnostikk

Spiserørsrefluks /GØRS diagnostiseres ofte på bakgrunn av pasientens sykehistorie og symptomer. De mest vanlige symptomene er sure oppstøt og sviende smerter øverst i magen.

Pasienter med disse symptomene blir gjerne anbefalt av legen å prøve behandling med for eksempel protonpumpehemmere i en fire ukers tid. Dersom symptomene forsvinner, er det mest sannsynlig spiserørsrefluks/GØRS.

Pasienter med alarmsymptomer som svelgvansker, blod i oppkast, blod i avføring, jernmangel, vekttap eller dersom pasienten opplever symptomer første gang etter 50 års alder, bør undersøkelses nøyere.

Videre undersøkelser inkluderer gastroskopi, hvor en slange med et kamera føres ned via svelget til magesekk og tolvfingertarmen, pH- og trykkmålinger, eller røntgen. 

Årsaker til halsbrann

Man er fortsatt usikker på hvorfor noen utvikler GØRS, men genetiske faktorer har vist seg å være disponerende i rundt 18-31 prosent av tilfellene. Årsaken er svakheter i muskelen som skal hindre at syren i magesekken kommer opp i spiserøret.

Det er som regel via en nerve, vagusnerven, denne svakheten oppstår. Vagusnerven får via signaler en refleks som gjør at denne muskelen slapper av, og derfor strømmer syre fra magen opp i spiserøret og man opplever halsbrann.

Hos pasienter med mellomgulvsbrokk, det vil si at øvre del av magesekken er trukket opp forbi mellomgulvet, kan refluks enten være årsak til brokket eller et resultat av brokket.

Prognose for halsbrann

Halsbrann kan forekomme med eller uten betent spiserør. Komplikasjoner kan oppstå med betent spiserør, prognosen avhenger av alvorlighetsgraden.

Ved mild halsbrann er plagene ofte kortvarige, og syrenøytraliserende midler sammen med livsstilsendringer kan være nok for å behandle det. Halsbrann kan også gå over av seg selv i noen tilfeller.

Reflukssykdom uten betent spiserør har som regel god prognose. Dersom man utvikler betent spiserør kan komplikasjoner oppstå, alt etter alvorlighetsgraden.

Pasienter kan oppleve innsnevring av spiserøret som i senere tid gir svelgvansker, eller i mer alvorlige og sjeldne tilfeller kan det utvikles kreft i spiserøret. En del pasienter opplever i tillegg emaljeskader på tennene. 

Fakta om halsbrann

  • Halsbrann kjennetegnes ved en ubehagelig brennende følelse som ofte starter i brystet og beveger seg opp mot halsen. Mange opplever samtidig en sur smak i munnen, dårlig ånde eller tørrhoste.
  • Tilstanden kalles gjerne spiserørsrefluks som har sitt opphav fra diagnosen som på fagspråket kalle gastroøsofagal refluks sykdom (GØRS).
  • Cirka fem til ti prosent av befolkningen opplever halsbrann og daglige symptomer. En tredjedel av den voksne befolkningen har opplevd halsbrann av og til.
  • Halsbrann kan i noen tilfeller være genetisk betinget. Men andre faktorer kan også øke risikoen. Det gjelder blant annet overvekt, høyt alkoholinntak, kaffe, fet og krydret mat, medisiner og bakteriene helicobacter pylori som også er den utløsende årsak ved magesår. 
  • Gravide er spesielt utsatt for refluksplager.

Lenker

Helsestasjoner på Gran Canaria

Artikkelforfatteren

Dr. Kjell Vaage har i en årrekke drevet legekontor i Patalavaca-Arguineguin på Gran Canaria.

(Foto:Hugo Ryvik) 

Tags